Årets 1. Mai feiring ble noe utenom det vanlige. Jeg fikk oppleve noe så eksotisk og stort som å se ville elefanter på nært hold!
Vi var en gjeng på åtte voksne og fire barn som fredag ettermiddag satte kursen innover mot Timbuktu. En times tid senere tok vi av veien, og ved hjelp av GPS fant vi fram til en liten tuaregleir. Denne leiren ligger like ved et stort vannhull, hvor elefantene naturligvis liker seg godt! Sjansene for å få sett en var med andre ord gode, og gjett om vi fikk se!
Det var en mektig opplevelse å se de enorme dyrene foran oss, og innse at dette ikke var en dyrepark. Elefantene var ikke tamme, det var ingen gjerder, og ingen nødutganger. Heldigvis hadde vi med oss lokale folk som var godt kjent i området. Uten dem kunne det blitt farlig!
Etter å ha studert elefantene en stund kjørte vi et lite stykke oppover og satte opp myggteltene våre. Vi tente bål og koste oss med grilling og spill utover kvelden.
Det var en spesiell natt. Kom elefantene til å komme bort til leiren? Det hadde nemlig skjedd et tidligere år. En kombinasjon av litt frykt, og en helt utrolig fantastisk stjernehimmel gjorde at det ble lite søvn. Men hva gjør vel det når man får være med på et slikt eventyr?
Neste dag så vi flere elefanter, før vi satte kursen hjemover mot Douentza. På veien møtte vi to kamelkaravanner, det var også et flott syn. Det er merkelig å tenke på at salt og hirse fortsatt fraktes på den måten, i 2009!
Nå er det forresten bare fire uker til jeg kommer hjem! Jeg gleder meg, men er også spent. Hvor mye har dette året gjort med meg?
I morgen begynner en slags kvinneretreat her i Douentza. Kvinner fra flere steder kommer oppover, sammen med mine kollegaer fra Bamako og Sevare. Blir godt å treffes igjen. Jeg har til og med vært ute og skaffet meg korrekt antrekk for helgen. Kvinnene i menigheten har valgt ut et stoff som er det offisielle antrekket, og jeg har fått klar beskjed om å få sydd meg en kjole. Som sagt det har jeg gjort. Tror nok dette blir første og siste gang jeg tar på meg en sennepsgul kjole med påfugler!
For dere som lurer på om det er varmt nå. JA, det er glovarmt. Naboen melder om 45 grader, og det er i meste laget. Noen tenker kanskje at varme høres deilig ut, men når man skal jobbe i varmen, lage mat, handle, og slett ikke har muligheten til å bade eller sole seg, da er såpass heftig varme slett aldeles ikke deilig. Gleder meg til normale temperaturer i Norge!
I går kom det et heftig regnskyll, med sterk vind og torden. Er regntida i gang? Ungene i gården (pluss en viss ettåring) feiret iallefall villt og hemningsløst!
Skal prøve å være litt flinkere til å blogge de siste ukene, har sklidd litt ut i det siste. Er nok varmen som har gått til hodet på meg......
Nå er jeg endelig tilbake i Norge! Jeg er utrolig takknemlig for alt jeg har fått oppleve dette året. Jeg har fått oppleve en annerledes kultur på nært hold, fått nye venner, lært språk og hatt opplevelser jeg aldri ville vært foruten! Det har vært utfordrende på godt og vondt.
.jpg)
Denne hjeteknuseren kommer jeg definitivt til å savne. Lille Ibrahim er sønnen til hushjelpen min. Vi har blitt godt kjent, og han har alltid et smil på lager (bortsett fra på dette bildet..)
